De klassiske Powerpoint-tabbene

De klassiske Powerpoint-tabbene

Jeg er ikke spesielt glad i Powerpoint når jeg underviser. Som redskap i undervisningen blir det for lineært. Læring krever noe som er mer dynamisk. Helt forferdelig blir det når en skal forsøke å la programmet ta hele showet. For mye farger, for mye glitter og stas, for lite bilder, for små bilder, bilder med dårlig oppløsning og kulepunkter. Det verste av alt: for mye tekst pr slides. Alvorlig talt, innholdet lagres digitalt, en trenger ikke tenke på papirkostnader eller prisen på folie! Når foredragsholder skriver ned alt i slidesene kunne jeg like gjerne fått dem utdelt, lest dem sjøl og blitt spart for pinslene. Lenka over understreker alle de dype hullene en kan falle i når en lager slike presentasjoner. Jeg holdt på å glemme clipart. Fysj! For ikke å snakke om comic sans serif...

'via Blog this'

Grums fra fortiden

Det er hyggelig at folk lar seg engasjere av skolepolitikken. Men til tross for at jeg leser litt aviser, anser jeg meg på ingen måte for å være journalist. Sånn sett vil det bli nokså tullet av meg å skulle mene noe om hvordan journalister skal drive sitt arbeid. Dette innlegget i Dagbladet forfekter et antikvarisk syn på læring, og det er for meg åpenbart at forfatterens eneste befatning med skoleverket er hennes egen skolegang. For henne virker det helt åpenbart at den eneste virkelige måten å lære på er på den måten hun selv gjorde det. Og helst skal den bære preg av mer av den samme kjedelige terpingen og repetisjonen som hun selv ble utsatt for. Det er trist og leit at hun ikke unner dagens unge en mer inspirerende skolegang. Å mene at den eneste riktige måten å lære på er gjennom terping og tavleundervisning, er vel som å si at den eneste riktige måten å lese aviser på er på papir og da, for guds skyld, ikke i tabloidformat.

Mot visdom uten juks

Problemet er ikke teknologien, men pedagogikken:

Mot visdom uten juks - Meninger - Aspaas - Aftenposten.no

Hvorfor vil ikke politikerne høre på lærerne

Jeg finner det underlig at lærere nok er en av de få yrkesgruppene som politikere vil høre på råd fra. Jeg har ikke sett noe sted at politikerne legger seg opp i hvordan en skal bygge vei. Og om en eller annen politiker skulle gjør det, ville den politikeren neppe gått mot et overveldende flertall av ingeniørenes anbefalinger. En politiker som forsøker å fortelle arbeiderne i Mesta om hvor dypt det må graves eller hvor mye pukk som må fylles ville vært en komisk opptrinn. Jeg tror de aller fleste er enige i at lekfolk ikke burde blande seg opp i profesjonelle yrkesutøveres klare anbefalinger. I enkelte tilfeller er det vel strengt tatt ulovlig, f.eks om en skulle finne på å legge opp sitt eget elektriske anlegg.

Men så er det politikerne i høyre da. Elisabeth Aspaker reagerer på denne måten nå NRK konfronterer henne med at 80% av lærerne synes at det er en dårlig ide å innføre karakterer på barnetrinnet: "For ikke lenge siden ble det gjennomført en meningsmåling som viste at 6 av 10 nordmenn hadde sans for at man skulle sette karakterer i noen av de viktigste fagene på barnetrinnet, forteller Aspaker". Det er svært mange nordmenn som synes at det er en god ide å blåse hele oljefondet også, til tross for at samtlige økonomer med litt gangsyn mener at det er fryktelig dumt.


Skolepolitikken er vel det eneste området politikerne forsøker å detaljstyre. De skal fortelle oss hvordan vi skal vurdere, hvilke metoder vi skal bruke, innhold osv. At lærerne er uenige med føringene, er det få politikere som bryr seg om. Jeg tror ingen annen yrkesgruppe ville funnet seg i å bli behandlet på denne måten og i stadig vekk få satt sine profesjonelle vurderinger til side.


For ordens skyld har jeg ingen formening om hvorvidt det skal være karakterer på barnetrinnet eller ikke. Jeg har aldri jobbet i barneskolen og synes ikke at jeg kan komme med en kvalifisert uttalelse.Mine kolleger i barneskolen vet hva de snakker om og jeg stiller meg bak deres klare anbefaling. 

Jeg skulle gjerne ha sagt noe, men det er nok lurest å la vær...

Når jeg leste denne artikkelen i Aftenposten i går, kjente jeg meg øyeblikkelig igjen. Men når jeg leste uttalelsen til Torger Ødegård, satte jeg kaffen i halsen. Jeg skulle gjerne ha svart ham på dette, evt benyttet dette spillerommet som han tilbyr meg gjennom sine uttalelser, men det tør jeg rett og slett ikke.

Sosiale medier-skolen for lærere, del 1: Hva er sosiale medier, egentlig? | Sermo Consulting

Jeg kom over dette innlegget om hvilke sosiale medier som kan egne seg for bruk i skolen. Fin oversikt og en god start for lærere som er nysgjerrige, men ikke helt vet hvor de skal starte.

Heksejakten er i gang

Tentamen er over og heksejakten er i gang. Jukserne skal tas.

Jeg har vært klar over mange sikkerhetshull i tentamens- og eksamensløsningen til osloskolen. Det er såpass mange hull at jeg er av den oppfatning at en like godt kan la nettverket være åpent, dvs la elevene kunne bruke internett som kilde under tentamen. Slik jeg forstår eksamensreglementet er det å bruke f.eks wikipedia under eksamen egentlig ikke problemet, problematisk blir det først når elevene begynner å kommunisere med andre.

Etter trykk fra lærere ble det likevel slik at at vi "skrudde av" internett og brukte pc-ene som skrivemaskiner under tentamen. Greit nok. Dessverre er det slik at internett nå er så allment tilgjengelig at det å "skru av internett" ikke lengre er mulig. Ikke en gang Kinesiske myndigheter er i stand til det.  I tillegg til at det er mange muligheter for at elever i osloskolene kan går rundt vår måte å "skru av internett" på, har vi problem med åpne eller dårlig sikrede nettverk i nabolaget, Bluetooth og ikke minst det siste av året "Wi-Fi hotspots".

Jeg skal ikke gå i detaljer på hvordan elevene i osloskolen lurer vår eksamensløsning på. Det vet elevene i oslo alt om og for de som ikke har hørt det fra andre ennå så er det ikke min jobb å opplyse om det. De fleste av de metodene jeg vet om har jeg hørt fra elever. Åpne trådløs i nabolaget forsøker vi å løse ved opplyse naboene i område om at det har usikrede nettverk og at vi evt kan bistå med å sikre tråløse rutere for dem. Bluetooth løser vi ved at vi plasserer elevenes sekker et stykke unna i eksamenslokalet og krever at elever leverer inn og skrur av mobiltelefonene sine. Faktisk ber vi elevene skru av mobiltelefon sammen med en vakt slik at vakten kan kontrollere at den er skikkelig avskrudd.

Til slutt, i år ble vi tatt på senga av Wi-Fi hotspots. Jeg visste jo selvsagt om denne teknologien, men var ikke forutseende nok til å forberede mottiltak. Så under tentamen, tror jeg, at denne måten å komme seg på internett på, ble brukt en større eller mindre grad. Jeg har i det minste ikke opplevd tidligere at det har vært så mye mistanke om plagiat under tentamen som i år. Mottiltaket som vi iverksetter under eksamen blir å skanne alle eksamenslokaler etter ukjente trådløse nett.

Nå som vi er forberedt på den siste teknologien, må elevene til neste år finne på noe nytt. Og denne runddansen kan fortsette i all evighet dersom det ikke tas grep. Jeg tror at dette er en kamp vi er nødt til å tape. Teknologisk kan vi sikkert være på høyden med elevene, men elevene, tror jeg, vil alltid være hakket mer kreative enn oss hva gjelder bruk av teknologi. Slik jeg ser det er det ikke noe galt med teknologien. Teknologien fungere helt utmerket. Plagiat er nå heller ikke et teknologisk problem, det er pedagogisk. Så vidt jeg vet har en ennå ikke funnet en eneste fungerende teknologisk løsning på et pedagogisk problem.