Jeg skulle gjerne ha sagt noe, men det er nok lurest å la vær...

Når jeg leste denne artikkelen i Aftenposten i går, kjente jeg meg øyeblikkelig igjen. Men når jeg leste uttalelsen til Torger Ødegård, satte jeg kaffen i halsen. Jeg skulle gjerne ha svart ham på dette, evt benyttet dette spillerommet som han tilbyr meg gjennom sine uttalelser, men det tør jeg rett og slett ikke.

Sosiale medier-skolen for lærere, del 1: Hva er sosiale medier, egentlig? | Sermo Consulting

Jeg kom over dette innlegget om hvilke sosiale medier som kan egne seg for bruk i skolen. Fin oversikt og en god start for lærere som er nysgjerrige, men ikke helt vet hvor de skal starte.

Heksejakten er i gang

Tentamen er over og heksejakten er i gang. Jukserne skal tas.

Jeg har vært klar over mange sikkerhetshull i tentamens- og eksamensløsningen til osloskolen. Det er såpass mange hull at jeg er av den oppfatning at en like godt kan la nettverket være åpent, dvs la elevene kunne bruke internett som kilde under tentamen. Slik jeg forstår eksamensreglementet er det å bruke f.eks wikipedia under eksamen egentlig ikke problemet, problematisk blir det først når elevene begynner å kommunisere med andre.

Etter trykk fra lærere ble det likevel slik at at vi "skrudde av" internett og brukte pc-ene som skrivemaskiner under tentamen. Greit nok. Dessverre er det slik at internett nå er så allment tilgjengelig at det å "skru av internett" ikke lengre er mulig. Ikke en gang Kinesiske myndigheter er i stand til det.  I tillegg til at det er mange muligheter for at elever i osloskolene kan går rundt vår måte å "skru av internett" på, har vi problem med åpne eller dårlig sikrede nettverk i nabolaget, Bluetooth og ikke minst det siste av året "Wi-Fi hotspots".

Jeg skal ikke gå i detaljer på hvordan elevene i osloskolen lurer vår eksamensløsning på. Det vet elevene i oslo alt om og for de som ikke har hørt det fra andre ennå så er det ikke min jobb å opplyse om det. De fleste av de metodene jeg vet om har jeg hørt fra elever. Åpne trådløs i nabolaget forsøker vi å løse ved opplyse naboene i område om at det har usikrede nettverk og at vi evt kan bistå med å sikre tråløse rutere for dem. Bluetooth løser vi ved at vi plasserer elevenes sekker et stykke unna i eksamenslokalet og krever at elever leverer inn og skrur av mobiltelefonene sine. Faktisk ber vi elevene skru av mobiltelefon sammen med en vakt slik at vakten kan kontrollere at den er skikkelig avskrudd.

Til slutt, i år ble vi tatt på senga av Wi-Fi hotspots. Jeg visste jo selvsagt om denne teknologien, men var ikke forutseende nok til å forberede mottiltak. Så under tentamen, tror jeg, at denne måten å komme seg på internett på, ble brukt en større eller mindre grad. Jeg har i det minste ikke opplevd tidligere at det har vært så mye mistanke om plagiat under tentamen som i år. Mottiltaket som vi iverksetter under eksamen blir å skanne alle eksamenslokaler etter ukjente trådløse nett.

Nå som vi er forberedt på den siste teknologien, må elevene til neste år finne på noe nytt. Og denne runddansen kan fortsette i all evighet dersom det ikke tas grep. Jeg tror at dette er en kamp vi er nødt til å tape. Teknologisk kan vi sikkert være på høyden med elevene, men elevene, tror jeg, vil alltid være hakket mer kreative enn oss hva gjelder bruk av teknologi. Slik jeg ser det er det ikke noe galt med teknologien. Teknologien fungere helt utmerket. Plagiat er nå heller ikke et teknologisk problem, det er pedagogisk. Så vidt jeg vet har en ennå ikke funnet en eneste fungerende teknologisk løsning på et pedagogisk problem.